evacuenta

Hva skal du gjøre i dag? Hvordan feirer/markerer du 01. mai?

Til dere damer. Når du trener på helsestudio, gjør du det med sminke på, eller uten sminke i det hele tatt?

Jeg har vurdert å trene uten sminke, men jeg tør ikke. Jeg demper det ned, og bruker bare litt maskara, litt rouge og litt lippgloss. Det er litt dumt det å føle seg utrygg uten sminke på helsestudio, når jeg ellers drar på stranda og bader der usminket.

Jeg hater klimaet i Norge. Jeg flyttet til Norge for 18 år siden. Det er mye jeg liker her. Det er andre ting jeg liker mindre. Men sånn er det overalt. Men det verste er klimaet, været i Norge. Det er så lange, mørke vintre. Det er så ustabilt vær. Det er så kaldt nesten hele året. Det er så mange overskyde dager. Det er så få dager med sol. Det er så få dager hvor det er varmt nok. Jeg hater regn, snø, vind og kulde. Jeg hater skyer og mørke.  Hvis det er en grunn som får meg til å vurdere å flytte tilbake til Spania, så er det klimaet.

Hva syns du om klimaet i Norge? Liker du det? Gjør det deg noe at det er så skiftende?

<a href="http://www.news2post.no/?id=lesBlogg&nid=2144" target="_blank" border="0" alt="News 2 post - Din nye blogg og nettavis"><img src="http://www.news2post.no/bloggForside.php?b=evacuenta"></a>

Breivik klager på at nasjonalister blir kneblet og at de ikke får ytre seg fritt. Her er det to av flere nasjonalistiske sider som deler mange av hans ideer, og som er bevis på at demokrati også gjelder for de som vil ødelegge det. De er faktisk heldige for at de kan mene absolutt hva de vil. Det går ikke an i et diktatorisk, ensrettet samfunn, det samfunnet som de savner og som de også ville blitt spist av etterhvert. For totalitære systemer spiser også sine egne barn til slutt.

http://www.nordfront.net/

http://nasjonalist.net/

http://www.sian.no/

<a href="http://www.news2post.no/?id=lesBlogg&nid=2097" target="_blank" border="0" alt="News 2 post - Din nye blogg og nettavis"><img src="http://www.news2post.no/bloggForside.php?b=evacuenta"></a>

Jeg syns at det er flott av viktige personer står frem om sine psykiske problemer. Det er oppmuntrendende når disse kjente folk viser at man kan gå på et smell i form av angst/depresjon mm, og samtidig komme over det og fungere på jobb og sosialt. De forteller offentlig om det de har gått gjennom og at det går an å komme over det, i hvert fall delvis, og at man kan få et fullverdig liv med jobb, venner etc. Vi alle trenger forbilder, og for de som sliter psykisk, er personer som Oslos ordfører Fabian Stang, et lysende eksempel.

Her er det en link fra Psykisk helse som kåret Fabian Stang i fjor.

http://www.tv2.no/gmn/fabian-stang-fikk-pris-for-aapenhet-om-psykisk-helse-3604848.html

<a href="http://www.news2post.no/?id=lesBlogg&nid=2070" target="_blank" border="0" alt="News 2 post - Din nye blogg og nettavis"><img src="http://www.news2post.no/bloggForside.php?b=evacuenta"></a>

Det som skjedde 22. juli 2011 var den verste tragedien som har rammet Norge i fredstid. Og minnene fra den dagen er fortsatt veldig ferske. Det er tøft for oss alle, og særlig for de pårørende, å måtte konfronteres med hendelsen gang på gang. Og det blir verre de kommende ukene. Etter rettsaken er over kommer den til å bli debattert i flere uker. Og saken er så alvorlig at vi kommer til å minnes om den med jevne mellomrom. Saken kommer ikke til å forsvinne helt. Den kommer til å bli inkludert i historiebøker mm. Vi må forsone oss med det. Vi må leve med et sår som aldri helt kommer til å bli helet. Det må vi akseptere.

Det er ubehagelig å ta opp Breivik og hans ugjerninger. Men vi er nødt til det. Vi kan ikke skjule det som har hendt og den smerten det har påført oss under teppet. Det skal være mulig å diskutere dette så ofte det er nødvendig. Man kan ikke skåne de pårørende fra alt som har funnet sted. Man skal kunne drøfte temaet og selve Breivik til tross for at noen opplever det som er ubehageglig. Det kommer uansett alltid til å være emner som er ubehagelige for noen.

Hva syns du selv, skal man forsøke å ikke snakke mer om det etter at rettsaken er over, eller må vi venne oss til at det blir diskutert med jevne mellomrom? 

<a href="http://www.news2post.no/?id=lesBlogg&nid=" target="_blank" border="0" alt="News 2 post - Din nye blogg og nettavis"><img src="http://www.news2post.no/bloggForside.php?b="></a>

Her er videoversjonen av Breiviks manifest

http://www.youtube.com/watch?v=3vdtSr9oW9E&skipcontrinter=1

Skremmende propaganda!

<a href="http://www.news2post.no/?id=lesBlogg&nid=1826" target="_blank" border="0" alt="News 2 post - Din nye blogg og nettavis"><img src="http://www.news2post.no/bloggForside.php?b=evacuenta"></a>

Jeg husker litt av min første skoledag. Jeg var 5 år gammel. Jeg gruet/gledet meg. Min mor fulgte meg på skolen. Så kysset hun meg og gikk. Jeg husker hvor ensom og forlatt jeg følte meg. I friminuttet var jeg alene og følte meg malpassert blant så mange andre. Jeg satt der på bakken og holdt meg for meg selv. Jeg var allerede blitt ett innadvendt, usikkert og uttryggt barn.

Hvordan var din første skoledag?

http://evacuenta.blogg.no/1334338753_din_frste_skoledag.html

(info hentet fra hbrs sin side)

Hva er transseksualismen?

Mennesker med diagnosen transseksualisme opplever fra barndommen eller puberteten at de psykisk tilhører det motsatte kjønn, dvs. motsatt av hans eller hennes kropslige kjønn.

Oppveksttiden kan bli  vanskelig både for personen selv og dens familie. Problemet oppstår i den sosiale omgangen med så vel skolekamerater, arbeidskolleger, venner og naboer.

Mennesker i denne gruppen har ikke et patologisk(psykisk lidelse) fenomen, men det skaper store problemer for den psykiske helsen når det somatiske kjønn ikke stemmer overens med den psykologiske kjønnsidentiteten. Noen personer i denne gruppen har ikke noe minne av at de noen gang har kjent at de har tilhørt noe annet kjønn en det de opplever å være. Dette innebærer at man vanligvis beskriver diagnosen som et "Nature mistake".

All erfaring med behandling av personer med denne diagnosen viser at det ikke er noe som "går over", men at det er en livslang prosess. De aller fleste får et bedre liv etter å ha gjennomgått kjønnskorrigerende behandling. Den psykiske helsen styrkes, selvmordsfrekvensen går kraftig ned, og mange fungerer bra i skole og arbeidsliv.

Behandling

For mennesker med diagnosen transseksualisme blir følelsen og ubehaget av å leve i feil kropp så sterkt at de før eller senere må søke hjelp.

I Norge har Rikshospitalet landsfunksjonen for behandlingen av personer med diagnosen transseksualisme. Det betyr at det kun er ved seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet man utfører psykiatrisk evaluering, hormonbehandling og kirurgi av mennesker i denne gruppen.

Det er nødvendig at man oppsøker sin fastlege for henvisning til psykiater eller psykolog i nærheten av der man bor for så å bli henvist til seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet.

Når psykolog eller psykiater har sendt henvisning til selsjon for transseksualisme på Rikshospitalet, vil man bli innkalt til konsultasjonstime hos sykepleier, psykolog og psykiater for diagnostisk vurdering. Det dreier seg om blant annet å bekrefte diagnosen transseksualisme, og i forhold til sosiale eller psykiske problemer. Man vil så ha jevnlig kontakt med sykepleier, psykolog og psykiater i en evalueringsperiode som vanligvis varer i et år. Det er viktig å være klar over at behandlingen er individuell så det kan være store variasjoner i hvor raskt man kommer videre i prosessen ut i fra medisinske vurderinger.

Når klienten har fått diagnosen transseksualisme, og seksjon for transseksualisme ved arbeidsgruppen på Rikshospitalet anbefaler kjønnskorrigerende behandling, vil man bli undersøkt hos endokrinolog (hormonspesialist). Dersom det ikke er til hinder for videre behandling, vil man begynne den hormonelle behandlingen. I løpet avevalueringen forventes det at klienten starter virkelighetserfaringen ("Real Life Test"). Det er for å se om klienten mestrer situasjonen i samfunnet som det kjønn klienten opplever at han/hun er.

Etter et til to år på hormonell behandling, vil man bli satt opp til kirurgisk behandling, dersom den tverrfaglige gruppen mener at det er forsvarlig.

Den beskrevne saksgangen vil ta ca. 4 - 5 år, men kan variere ut i fra at det er individuell behandling.

Det er ca. 500 personer siden 1963 som har gjennomgått en kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet i Norge og fått nytt juridisk personnummer, som betyr at de er likestillt juridisk som mann eller kvinne på samme måte som andre kvinner og menn i samfunnet . De siste årene er det blitt utført omtrent 20 kjønnskorrigerende operasjoner hvert år ved Rikshospitalet. Gjennomsnittsalder er i dag ca. 20 år for operasjoner. Det er hvert år 15 - 20 barn under 15 år til utredning og behandling på Rikshospitalet.

<a href="http://www.news2post.no/" target="_blank" border="0" alt="News 2 post - Din nye blogg og nettavis"><img src="http://www.news2post.no/topplisten.php?topplisten=evacuenta"></a>

Ville Jesus diskriminert de homofile?

Her er det en side som setter spørsmålstegn med det, og som mener at Jesus var et aksepterende og inkluderende menneske som dermed ikke ville hatt noe problem med de homofile

http://www.wouldjesusdiscriminate.com/

Og her er det et bilde

<a href="http://www.news2post.no/" target="_blank" border="0" alt="News 2 post - Din nye blogg og nettavis"><img src="http://www.news2post.no/bloggForside.php?b=evacuenta"></a>